mandag 22. februar 2010

By:larm!

Vi visste at det kom til å bli en tøff helg, med mye konserter og festligheter, men at vi skulle være så utkjørt i går, søndag, det hadde vi aldri sett for oss. Det ble mye junkfood, coca colas og dårlig tv den dagen der, for å si det sånn. Og i tillegg så ble det null OL-gull, bare for understreke hvor kjip den dagen var. Men, vi takler lett en kjip søndag etter tre helt fantastiske dager på By:larm 2010.

Vi startet det hele ganske tidlig, på en showcase i regi av Universal på Parkteateret torsdag. Vi var første mann ut klokken seks, før Diskotek, Alexandria Quartet, Lise Karlsnes og Ellie Goulding fulgte etter. Vi var altså i godt selskap denne kvelden. Det er litt fjernt å spille slike konserter, for de fleste står trykket inntil veggen bakerst i lokalet, med armene plantet godt over brystet, men vi hadde fått inn noen venner som sto foran å jublet, og da jublet jaggu resten av salen også. Bra jobba! Vi spilte bare tre låter, hvor alle tre var fra skiva som kommer ca. august. Og etter at vi har hørt miksen av første låt som kom fra Sverige i dag, så skjønner vi at dette blir dritbra. På Parkteateret fikk vi rundstykker å spise før konserten, pluss flaskeøl og et par flasker vin backstage. Helt ok, terningkast fire på bevertningen denne kvelden. Andreas kjøpte selvfølgelig to øl i baren før de andre fortalte han at det var gratis bak. 112 kroner tapt. Touché....

Resten av kvelden ble tilbrakt på Rockefeller, hvor vi så Megaphonic Thrift, Casiokids, Navigators, på John dee, hvor vi så Maria Due, og på Sentrum Scene, hvor vi avsluttet med Susanne Sundfør. Alle var flotte, men vi hadde strengt tatt sett alle sammen før. Hundre ganger.

Fredagen startet litt sakte, ettersom alle var litt slitne etter alle konsertene dagen før, men etter å ha summet oss litt begynte vi med sjauingen av utstyr til konserten på Last Train. En times tid i taxi, fem stoppesteder og 660,- kroner senere, var det meste hevet utover gulvet på Last Train, et av Oslos minste, men triveligste konsertsteder. Ettersom Blood Command hadde sprengt PAen dagen før, blei lydsjekk litt forsinket. Men sånn går det når Norges nye bråkehelter får fritt spillerom. Sjekk ut Blood Command, de er tøffe.

Konserten med Montee gikk veldig bra, og selvom om Montee fylte lokalet med alle vennene sine når de spilte, fikk vi plass til alle våre publikummere når vi spilte. Vi delte også noen av publikum blant oss, og de var så heldig å se to bra konserter. Der hvor torsdagen kanskje var litt stivt, var dette hæla i taket og full fest. Takk til alle som kom, dere gjorde det sykt morro.
Vi fikk fem-seks øl hver i baren, noe som er standard på Last Train og helt passe mengde. Terningkast fire på bevertningen her også, dette kun fordi vi ikke fikk noe å tygge på. Dette kjøpte vi derimot på Texburgern vegg-i-vegg, og det var terningkast seks. Som vanlig. Ingeborg var sunn og smart og gikk hjem for å slappe av. Terningkast null.

Vi fikk med oss Blood Command på The Villa, CCTV på Fisk og Vilt...og det var egentlig det. Vi så ikke så veldig mye denne dagen, ettersom vi spilte midt oppe i det hele.

Lørdagen startet med frokost på Mono sammen med vår beste venn Erick Ellectrick. Ingenting er som å starte en lørdag med en Monofrokost. Terningkast seks. Udiskutabelt. Etter dette jogget vi opp på Sosialen for en mindre lunsj, hvor vi oså traff broren til Ingeborg og noen venner fra Bodø. Ettersom det var hundre minusgrader ute, vurderte vi å holde oss der til stengetid, men det ville vært for dumt å ikke sett noen konserter når vi først ikke skulle spille noen selv. Så vi tok sats, fylte varmeposene med varmtvann, smørte oss med sololje og stormet ned mot Youngstorget. Elgburgeren påSosialen var veldig god, og de hadde mange typer øl og god kaffe. Terningkast fem. Kun for det begynte å bli for mange seksere her.

Vi så Æ og Mhoo i teltet, før vi satte kursen mot Rockefeller hvor vi så vår venn Karsten spille med Serenity Trace, før vi måtte løpe opp til The Villa for å få med oss slutten av Pow Pow. Det var ca her vi begynte å skjønne at dette kom til å bli en helt vannvittig lang dag. Men det er tross alt bare By:larm en helg i året, så vi krummet nakken og løp fortløpende mellom Jesse Jones på John Dee, CCTV i Samfunnssalen, Thomas Eriksen på Sentrum Scene, Monzano inne i Operapasasjen, Svermere et annet sted i Operapasasjen, (Ingenting) i teltet, før vi overvar By:larms aller største høydepunkt, nemlig Jens Carelius i teltet. Halv tolv lørdag kveld, hvis du ikke var i teltet da, ja dagikk du glipp av noe stort. Og har han verdens tøffeste bassist? Kristian Berg, vi snakker til deg ja!

Vi avsluttet kvelden med Kråkesølv på Sentrum Scene og tilbake til teltet for å se Lars Vaular. Pheew. Etter all denne løpingen skulle man kanskje tro at vi var i sjukt bra form, men hadde man sett oss klokken 02.15 lørdag kveld, så hadde man skjønt at det var like greit at Ingeborg, Are, Martin og Andreas tok turen hjem. Til neste år skal vi trene mer i forkant. We promise....

Vi schnakkes.

Ingeborg, Are, Martin og Andreas

Sjekk ut Jens Carelius på God Morgen Norge! (eller på myspace.com/jenscarelius)


2 kommentarer:

  1. Hei, hei hei! Ok, Kristian Berg er kanskje landets soleklart beste bassist med nydelig look og bra moves, men tøffeste? Den må du lenger ut i Sandvika med,

    SvarSlett
  2. Takk for så fantastiske ord! Blir heilit mo i knæra her jeg sitter :)

    (og martin er nok tøffere:) )

    SvarSlett