Nå har vi gutta nettopp gått av toget i Oslo, mens Ingeborg ble igjen i Trondheim for å besøke sin farmor og farfar. Ingeborg er tross alt litt fra Trondheim, ettersom stort sett hele familien hennes bor der.
Konserten vår i går var en ganske bisarr opplevelse, i alle fall for oss. Det meste som kunne gått galt gikk galt, men publikum klarte å gjøre dette til en av de beste konsertopplevelsene vi har hatt på lenge. Pianoet sluttet å fungere i første låt og vi hadde visse dataproblemer, men gudskjelov tok Ingeborg grep å kjørte på med danselåtene våre hvor hun kun danser og jubler....og synger da. Trondheimsfolket stilte opp i imponerende antall og de sang med på alle låtene de kunne. Vi kan bare si takk, takk og tusen takk, og håper at vi er tilbake om ikke så lenge. Mew og Taxi Taxi som spilte i storsalen fikk vi også med oss litt av, og våre skandinaviske venner imponerte oss veldig. Takk for en flott kveld Trondheim!
Ettersom vi har en viss smerteterskel for kjipe folk (spesielt Andreas), så ble togturen opp til bartebyen en litt slitsom opplevelse. For, i Hamar steg det på fire 18-årige turnere, som var i et litt for oppløftende humør. De startet turen med å hive nedpå hver sine energidrikker og en dose bruspulver, før de begynte å tulleringe til alle vennene sine, med ferdigskrevne manus(!). Forøvrig et manus som ville fått Kristen Gislefoss til å framstått som stenkul og morsom. Så kjørte de på med ninjafilmer på hver sin PC (fire stykker altså) uten headset og fullt volum, kun avbrutt av at de måtte ut på hvert stopp for å ta litt baklengs salto og andre trikot-aktiviteter, mens de filmet det hele. Se etter en sjukt kul dvd den nærmeste tiden. Det at de hadde et volum på stemmebruket sitt som fikk hele vogna til å gape i forskrekkelse (pluss at Andreas fikk et mildt hjerteinfarkt), hjalp selvfølgelig heller ikke. Når den ene atleten til slutt skulle gå ned midtgangen på hendene, hadde det hele eskalert til en komedie, og Ingeborg, Are, Martin og Andreas tok 400 valium og så døsig ut i luften resten av turen (vi gjorde selvfølgelig ikke det, men vi gjorde vårt beste for å ignorere de fire "moron brothers"). Så altså, turnere fra Hamar, hold dere unna Ingeborg Selnes-konserter. Men dette er de eneste som ikke slipper inn, alle andre (og da mener vi ALLE andre) slipper selvfølgelig inn.
Turen hjem tilbragte gutta, pluss roadie Petter (broren til Andreas), i bistrovogna over noen øl og Youtube-klipp fra filmen "I Love You Man" og Family Guy. Mulig det var stemningen vi var i, men hvis ikke dette er morsomt, så veit ikke vi....:
I Love You Man: ("Anybody Want A Peanut?")
For å forstå Family Guy-klippet som kommer straks, så må dere høre hvordan Aaron Neville synger. Flott låt forresten! Man ser også at Aaron Neville taklet overgangen til 80-tallet helt greit, avrevet jeansvest og ørering inkludert...og hva skjer egentlig med de tatoveringene i ansiktet? Maaaaan....
Aaron Neville-megaphone ("We're about to start the sa-a-a-a-a-ack ra-a-a-a-a-ace"):
Til slutt, igjen, takk Trondheim og håper vi ser Oslo-borgerne på Parkteateret og Last Train neste uke!
Ingeborg, Are, Martin og Andreas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar