Da Elsa ble oldfrue igjen

(En liten historie jeg skrev for jobben min- Paulus Sykehjem)

Med hjelp av kartleggingsverktøyet ”Min historie” kan vi lettere bli kjent med beboernes fortid og hvem de egentlig er. I dag vet ikke alle hva en oldfrue er, men Elsa Holstedt tok oss med tilbake til sin gamle arbeidsplass og gav oss svaret.

Det er ikke hvilken som helst arbeidsplass vi skal besøke. I 25 år hadde Elsa (91) rollen som oldfrue på Oslos tradisjonsrike restaurant Grand Café, som har vært ett av byens store stamsteder helt siden Ibsens tid. Restauranten åpnet i 1874 og den verdenskjente dramatikeren delte sitt faste bord med samtidens mest kjente navn fra kunstliv, akademi og diplomati. På veggen henger Kristianiabohemen: Friele og Jæger, Michelet og Munch. De er alle avbildet i Per Kroghs kjente maleri, og Elsa kan navngi dem alle. Tidligere i uken kom en e-post med svar fra kafeens hovmester: ”Vi ønsker Elsa velkommen tilbake og bordet vil stå klart.”

”Jeg måtte spørre hvorfor hun hadde så mange diplomer på veggen sin”, forteller vernepleier Jan Asbjørn Bjørling. ”Det handler om individuell omsorg og å løfte fram beboernes identitet. Det er bare par telefoner som skal til, og dette virker styrkende på flere områder. Man ser at beboerne vokser når vi tar dem med til en tid og sted der de selv var heltene.”

Med økonomisk ansvar og som sjef over stuepikene kan man trygt si at Elsa har gjort seg fortjent til utmerkelser. Elsa forklarer at hun jobbet på samme måte som husøkonomen gjør i dag.

Vi kommer til Grand midt i lunch-rushet. Menn i dress og dameklubber har forsynt seg av stedets anerkjente smørbrødbuffet. Elsa synes det er fint at cafeen fortsatt er like full av folk som den var da hun jobbet her. ”Det er fint å sitte og titte på alle menneskene. De har ikke forandret så mye her. Kan jeg få karbonade på smørbrødet?” I dag er det studentene fra Lovisenberg Diakonale Høgskole som gjør Elsas jobb.

Sykepleiestudent Anette Seland sier man blir kjent med beboerne på en helt annen måte når kommer utenfor sykehjemmet. ”Her er det jo Elsa som er sjef, og jeg merker at hun er litt stolt.”

Etter en stund treffer vi en servitør som jobbet her også på Elsas tid. De har mye å snakke om og Elsa fikser kake til alle på husets regning. Den ellers så kaffetørste Helga Henriksen (90) lar koppen hvile en stund og forteller stille. ”Jeg tenker på den gangen da jeg og mannen min traff hverandre. Vi spiste middag her den dagen vi forlovet oss. Vi satt rett der borte, under vinduet.” Hun har mange minner fra Grand og er glad for å komme tilbake. ”Det er lenge siden nå, men her inne er alt som før.”

Foto: Ed Kashi fra boken Aging in America
http://www.edkashi.com/