Ingeborg Selnes

Så, skiva vår er altså nå ferdig innspilt. Men de som trodde at jobben var gjort da, de tar voldsomt feil. I alle fall hvis du egentlig ikke er helt sikker på hvem som skal mikse plata. Vi har diskutert oss i mellom, vi har snakket med plateselskapet, management og venner, uten at vi har kommet frem til noen navn vi har kunnet slå oss helt til ro med. Vi har til og med spurt mødrene våre, men det viste seg at de hadde et litt annet utgangspunkt enn oss. Mamma, jeg tror ikke Sissel Kyrkjebø mikser plater, og Jan Werner er desverre død.

Men, i dag fikk vi et hett tips om noen karer i Sverige, vårt kjære naboland i øst, og at de ville prøve seg på noen låter. Etter at vi har hørt litt på hva de har gjort før, så er dette noe vi virkelig har trua på, men det gjenstår å se hva de får til med låtene våre da. I Ingeborg Selnes-base campen venter vi nå spent.

Øving i går gikk veldig bra, og de nye låtene begynner å sitte. Selvom gutta klarte å holde fokus gjennom hele øvinga, så klarte selvfølgelig Ingeborg å sovne i sofaen på lokalet...."Kor kommer stemmen til Are fra? Nei, nå skjønte æ ikkje kor æ hva henn..." Jaja, det er bra noen passer på henne....

Over til noe helt annet, og en litt tristere sak. Jay Reatard som vi alle så på Øya i sommer døde brått her om dagen. Han ble 29 år gammel, og døde mens han sov i sitt hjem i Memphis, USA. Utrolig trist, men vi får tenke på at vi i alle fall sitter igjen med to fantastiske album etter fyren.

Og en liten historie når vi først er inne på Jay Reatard: En gang i løpet av sommeren 2007, så satt Ingeborg og Andreas å spiste lunsj på Paragrafen i Oslo, og på bordet ved siden av satt tilfeldigvis Jay Reatard. Han og bandet hans var i Oslo for å spille gig. De var høylytte og blide, og de heiv i seg sunn, sunn burgermat. Ettersom Andreas var på hils med booking-fyren deres kom han en liten tur bortom for å hilste på. Han lurte på om de kjente til Jay Reatard, han "sjukt kule garasje-rockeren fra Memphis", og om de ville komme innom konserten deres på Last Train den kvelden. Ingeborg og Andreas så på hverandre, trakk litt på skuldrene og ble enige om de godt kunne ta seg en liten tur.

På Last Train litt senere den kvelden, satt det to malplasserte mennesker å drakk øl bakerst i lokalet. Backingbandet til Jay Reatard kjørte tydeligvis en konsert i forkant av hovedkonserten, og dette falt virkelig ikke i smak hos historiens to hovdpersoner. I et lite uoppmerksomt øyeblikk hos lokalets gjester, benyttet de sjansen til å snike seg usett ut i mørket og de ble ikke sett igjen på Last Train den kvelden.

Nå er mannen desverre død, og konserten på Last Train var garantert legendarisk. Vi som ikke var der får nøye oss med denne videoen i stedet....

Vi sees snart

Ingeborg, Are, Martin og Andreas

Jay Reatard - It Ain't Gonna Save Me